Byelobog Productions

Качество, конечно, оставляет желать лучшего, но для ознакомления, думаю, пойдет.

Musically "Fallen" is like a cross between "Belus" and something new, inspired more by the dйbut album and "Det Som Engang Var" than by "Hvis Lyset Tar Oss" or "Filosofem". The sound is more dynamic – we mastered the album as if it was classical music – and I was more experimental than I was on "Belus" in all respects. Lyricwise it is similar to the dйbut album, in the way that it is more personal and focuses on existential issues, but the mythological untertone known from "Belus" is still there. I have also included some ambient tracks – a short introduction and a longer conclusion.



"Fallen" was recorded and mixed during two weeks in Grieghallen studios, using a Spectar bass with alembic electronics on a VOX AC50 amp from 1965, a Ludwig drum kit (with a 26 inch kick) from 1975, a Neumann M149 microphone and stereo Schoeps CMTS 501 U microhpones for vocals, an OBH Nordica Harmony 6487, a custom Stig instrument and a Peavey 23 guitar on a Peavey 6505 (120 Watt) amp.

The picture on the front cover of "Fallen" is a part of a painting, "Йlйgie" (Eng. "Elegy"), by William Adolphe Bouguereau.

PS. Yes, both "Fallen" and "Valen" translates into English as "Fallen".

"Fallen" will be released worldwide on Byelobog Productions on the 7th March 2011.

Lyrics in other languages: English (not American)

Fra Verdenstreet (Introduksjon)

[Instrumental]

Jeg Faller

Hшyt deroppe stеr jeg i tiden;
i den grшnne, vakre og varme,
sterke trekronen, i hvite skyer,
omgitt av de vakre og vennlige fе.

Jeg faller.
Helt ned.

Hшyt deroppe stеr jeg i tiden;
i toppen av verdenstreets krone.

Fra hшyt deroppe faller jeg fra tiden;
ned i det bunnlшse, tomme og tidlшse.

I fallet endrer treets bark form.
Grener og kvister, lшv og nшtter,
farrer forbi meg i voldsom fart.
Rшttene og marken nжrmer seg.

Tiden min renner bort og ned til et annet sted.

Inn i dшden, ut fra dшden.
Inn i livet, ut fra livet.
Nedover og over elven
som ingen kilde har.
Inn i mшrket, ut fra mшrket;
inn i kulden, ut fra kulden.
Gjennom tiden, ut fra tiden;
derinne hvor guddommene smiler.

Jeg drikker fra glemselens elv,
ror tшrrskodd over hatets hav;
seiler med vinden i ryggen,
til maktenes ende, begynnelse og mening.

Valen

Kom dшd, kjжre dшd;
gi meg lшsning pе alle gеter;
gi meg nшkkel og tryllestav,
knyt opp verdens knuter.

Hvorfor i dшden, min venn, og der alene?
Hvorfor i glemselens elv du stuper?
Hvorfor i mшrket, min venn, og der alene,
sшker du lysets vennlige varme?

La meg еpne det lukkede rom,
la meg riste de skjulte runer,
la meg kaste mitt spyd,
midt i trollets kalde hjerte.

Hvorfor i dшden, min venn, og der alene?
Hvorfor i glemselens elv du stuper?
Hvorfor i mшrket, min venn, og der alene,
sшker du lysets vennlige varme?

Dшden var her fшrst.
Glemselen seirer til slutt.
Mшrket fшdte lyset.
Hva mer vil du vite?

Dшd, kjжre dшd! Dшd, min dшd!
Glemselen har tatt meg.
Mшrket har senket seg for alltid.
Hva mer kan jeg vite?
Kom dшd, kjжre dшd;
gi meg lшsning pе alle gеter;
gi meg nшkkel og tryllestav,
lеs opp verdens lеste luker.

Dшden var her fшrst.
Glemselen seirer til slutt.
Mшrket fшdte lyset.
Hva mer vil du vite?

Dшd, kjжre dшd! Dшd, min dшd!
Glemselen har tatt meg.
Mшrket har senket seg for alltid.
Hva mer kan jeg vite?

Vanvidd

En forskremt skikkelse i skyggen,
fillete og fattig, men vakker og rik,
fжlen og forvridd, men ingen stakkar:
hun gjemmer seg sе godt hun kan.

Hun er forhatt av de fleste,
men elsket av de aller beste.

Reiser gjerne langt og lenge,
hun gеr alene, barbeint i skiten,
pе ubrukte veier, gjengrodde stier,
i dyretrakk og farlige leier.

Oppover, til himmelens rand
i lasten; galskap i bшtter og spann.
Himmelen revner nеr hun nеr opp:
hymnen tar slutt for saueflokk.

Lyse lokker, lure smil,
blеe blikk, bak sjalet
melkehvit hud, kritthvite tenner.
Latteren skremmer de fleste.

Enhver til Sitt

Jeg fшlger etter hesten, inn i skogen.
Blшdende; vеt nedentil av eget blod.
Fшttene fшles stadig tyngre;
en bankende smerte i lеret.

Buksene har blitt som gips
rundt beina der blodet har stшrknet.

Jeg faller, men reiser meg igjen.
Sjanglende, haltende, stumpende, fallende.
Min jakt nеr sin slutt, i den vеte mosen
ved mеnetjernets ensomme bredd.
Mеnetjernets ensomme bredd.
Mеnetjernets ensomme bredd.

Hvorfor mе jeg prшve skjebnen igjen og igjen?
Hvorfor mе jeg glemme smerten nеr sеret gror?
Hvorfor mе jeg venne meg til en шdelagt kropp?
Hvorfor mе jeg glemme hvor jeg falt sist?
Hvorfor mе jeg glemme? Hvorfor mе jeg glemme?
Hvorfor mе jeg kjenne den gamle smerten igjen (og igjen og igjen...)?

En gang, denne gang, gеr det ikke е reise seg igjen.
Jeg forblir der, i den vеte mosen, alene og dшende.
Det gеr ikke е reise seg igjen, og jeg vil det ikke heller.
Mеnen speiler seg i vannoverflaten og blinker til meg.

Mеnen blinker til meg.
Mеnen blinker til meg.

Lyset blir sterkere.
Mеnegudinnen kommer til meg.

Jeg fryser ikke mer.
Jeg varmes av mеnelyset.

Hvorfor mе jeg prшve skjebnen igjen og igjen?
Hvorfor mе jeg glemme smerten nеr sеret gror?
Hvorfor mе jeg venne meg til en шdelagt kropp?
Hvorfor mе jeg glemme hvor jeg falt sist?
Hvorfor mе jeg glemme? Hvorfor mе jeg glemme?
Hvorfor mе jeg kjenne den gamle smerten igjen?

Jeg fryser ikke mer.
Jeg varmes av mеnelyset.
Jeg fryser ikke mer.
Jeg varmes av mеnelyset.

Budstikken

La pilen vandre fra gud til gud,
i hele den hvide verden.
La pilen sendes fra hus til hus,
til hele vеr еsaslekt.

Til hvert eneste barn av gudeжtt.
Til hver eneste еsamann.
Шkstid er her, og piltid.
Spydtid er her, og sverdtid.

Finn brynjen frem, og hjelm.
Finn skjoldet frem, og sax.

Fortidens guder reiser seg,
fra gudeblodets evige minne.
Ubesudlet. Uforgiftet.
Еsgards rшde gull. De er ennu her!

Hшr Gjallarhornet kalle,
til hver eneste еsamann.
Hшr vinden stille suse;
еnder fra fortidens land.

Gode еnder fra sinnets dyp,
som шrkenguden aldri nеdde,
fra forfedrelandets gamle kilde,
fra den gamle Urdarbrшnnen.

Valkyrjer vene. Fremmad for tjod og forfedreland.
Einherjer ekte. Samles til strid i еsaland.
Hirden heil. Fremmad for vеrt blod og all vеr jord.
Fylking fremmad! Fylking marsj!

La pilen vandre fra gud til gud,
i hele den hvide verden.
La pilen sendes fra hus til hus,
til hele vеr vaneslekt.

Fortidens guder reiser seg,
fra gudeblodets evige minne.
Ubesudlet. Uforgiftet.
Еsgards rшde gull. Vi er ennu her!

Gode еnder fra sinnets dyp,
som шrkenguden aldri nеdde,
fra forfedrelandets gamle kilde,
fra den gamle Urdarbrшnnen.

Fell den feige fiendeflokken;
jotner og trollpakk,
gygjar og de som bryter eder.
La deres blod gjшdsle vеr jord.

Til Hel og tilbake igjen (Konklusjon)

[Instrumental]