1. Transilvanian Hunger
Transilvanian Hunger
the Mountains are Cold
Cold Cold
Soul
Cold

Your hands are cruel
careful ... pale ...
To Haunt, to Haunt
forever at Night

Take me in your daylight slumber can't you feel the Call
Embrace Me Eternally

To be Draped by the Shadow of your Morbid Palace
ohh, Hate Living ... The only heat is warm blood

So Pure ... So Cold
Transilvanian Hunger

Hail to the true, intense vampires
A story made for Divine fulfillment

To be the Ones breathing a Wind of Sorrow
Sorrow and Fright
the Dearest Katharsis

Beautiful Evil Self
to be the Morbid Count
A part of a Pact that is Delightfully immortal

Feel the Call Freeze you with the Uppermost Desire
Transilvanian Hunger, my Mountain is Cold

So Pure ... So Cold
Transilvanian Hunger

2. Over Fjell Og Gjennom Torner
Over fjell og gjennom Torner
Gjennom den Onde Dunkle Skog
Dø som ein Kriger, Hodet pa eit tre
Skjær i kjøtt. Naler dype i huden ned.

Ravners nebb i Blod vil Fratse
efter Slaget har holdt sted
Pansrede kropper i Grusom kamp
Økser plantet. Sjeler led.
Kolde Sverd som huden apner
Har som lukter friskt av blod

Den Norrøne Rase maa Slakte den andre
nar blammen dunker for tungt pa var dør

3. Skald Av Satans Sol
Taken tetner
Mírket faller
Ondskap Slumrer
Skogen kaller

Her ute i Dyrets domene
gjennom en dyster, Gusten Skog
engler líper, engler flyr
vekk fra min egen kikegaard

Jeg star under en kald vind.
Taken letter 'fra englers flukt
Jeg drikker fra Manens Kalde,
Bleke lys og hylder Satans sol.
En Grusom Ondskap siver inn og fyller kropp og sjel
En himmel av Daudinger
Tortur og Hat

Taken tetner
Mírket faller
Ondskap Slumrer
Skogen kaller

La meg for evig tjene de toogsytti evig falne
I den Kolde Mírke brínn av de Slue sorte
Verdig utropes jeg som den Uhellige treenighets Skald
NAR HELVETE ENGANG KALLER ER DET INGEN VEI TILBAKE

Taken tetner
Mírket faller
Ondskap Slumrer
Skogen kaller

4. Slottet I Det Fjerne
Kan du íyne Slottet i det fjerne
og dets lystige, skralende fest
Par som danser, par som ler
par som svímmer i uakstom Synd

Og under den sol dom (de) sorte tilber
feirer de nyar med festing og tull
En skammelig Synd som Guder anser
som andelig makkverk

og hullene er graver
som bare er for dem
Med andelige naler
som for alltid ...
vil pine alle lem

Kan du íyne Slottet i det fjerne
fra din mírke, Grimme hule
sa kan du hati i tusen ar –
Fryde deg over smerten de far

5. Graven Takeheimens Saler
Naberg reiste seg, nær ved Mannaheimens garde.
Økstid, Sverdtid, ufred var der ikke – dog var der byllepestens plager.
Ingen gjestet frender, Ingen gjestet prest.
Ingen drog til byen, uten lanse og til hest.

I Opphavs tider sang de sanger, for seg selv og sine fedre
I dag synges kun de sanger, som skal gjøre morgendagen bedre.
Sanger for den neste, ingen sanger for den Beste.
Svik og løgn har fatt sin plass, i midgard jotneses palass.

En mann vandret rolig, sikker, stolt der mellom hus.
Han ferdedes blandt folk, han traktet tyredd der blandt mus.
Flere hundre menn, han gjestet hver kald natt.
Han var enøyd, høy og tynn, og paa sitt hode bar han hatt

Ensom mann han vandret, over bivsrot en kald morgen.
Han ristet pa sitt hode, over menneskenes tap.
For de sikret seg en plass, i en ufødt tragisk himmel,
for de vandret nor og ned, foer de ratnet i Hels fred

6. I En Hall Med Flesk Og Mjod
Ien gammel ask – hang en Naskald gubbe,
Under en Svart himmel – hvorfra Regnet fosset ned.
Ingen for dithen – for a hugge liket ned,
for ingen kunne vite – hrorhen hengingen fant sted

Ensom mann han var – Da han dro til Valfars plass,
han ankom ifírt Brynje – til et storslatt Grimt Palass.
Tusen ar var gatt – siden forrige mann kom dit.
de grat av Dyster glede – da en sínn kom endelig.

Nor for det Trolske gapet – var en takeheim dypt ned.
Rekker av Nors sínner – vandret dithen nor og ned.
Ingen manglet Grav – og ingen manglet sínner,
for de for av elle og sott – dit til Kuldeheimens senger.

Kun fa av vaktens barn – kom til Farens rike rad,
for listig svik blant dem – fírte flestemann dypt ned.
Dog kan man híre sangen – hver en Hedensk gammel híytid
for ja enna festes det – blant De Trofste Ods Sínner.

7. As Flittermice As Satans Spys
Flittermice of Eld Unveiled at the plenilune
Fordone by Mournful rest now seeking to be fed again
Rising terrestrial power umbraged by celestial light
That Shineth Forth from the palace of god – the palace of no return

Flittermice of Eld they peer into the morrows,
They peer the yesteryears as thoose are coming back.
Beholding the son recrucified, beholding gods race browbeaten,
Beholding the Devastation of all morals built by them.
Flittermice of Eld they fly to blaspheme yehova
and to build their Temple (of the) Damned on once holy pleasure ground
A Fare to Raise the Flag (of Satan), to desseminate the races,
To build the Hall of Battle and to live in Eternal Strife

Flittermice came forth from the land beyond the forest
Multifarious Winged Black Creatures slew the angels (up so) high.
Devastation, Blasphemy, Desecration, Unholy He
who Burned the face of god with the Eye of Our Master

8. En As I Dype Skogen
En Grind stod apen, en rytter viste seg.
En Kald Take hadde lagt seg over marken.
Ni Svarte hester, og ni armerte menn.
Et íye stirret Olmt ned fra et flagg.

Stillhet senket seg, da fílget stopped opp,
de stoppet i en sirkel rundt en stein.
Stille red de mot den, og forsvant da de kom fram,
for Steiner var en tanke fylt av Kraft.

Stjerner pa en himmel, som Aldri faller ned.
Lysglimt i en natt som varer evig.
Tusen Kalde Vintre, med kun Kule og Forakt.
Det finnes ingen sommer uten Vinter.

I en Gammel Skog, hvorhen troll og tusser vandret,
var en stein som rírte seg og ble til liv.
Ni armerte menn, pa ni gra stolte hester,
bar en fane hvorpa íyet viste seg.

Ihver en natt er et nytt mírke.
Ihver en Vinter fryser jeg,
men dog Aldri skal jeg grate,
for Stolt red jeg jo dengang,
ut av den dype skogen.